Trommen - slik den ble gitt
Noe av det som virkelig forbløffet meg da jeg først hørte kallet til medisintrommen, var hvor bred og gammel dens historie var. Jeg synes det var interessant at medisintrommene fikk en såpass viktig posisjon i de samfunnene som hadde trommer. Det som er enda mer interessant, er at alt dette skjedde på alle kontinentene vi levde på, uten at menneskene på de ulike kontinentene kunne kommunisere med hverandre regelmessig, eller kanskje i det hele tatt. For meg betyr dette at trommen ble til gjennom våre forfedre, fordi den resonnerte med noe som allerede fantes i oss.
FOTO: SOLVEIG NORBERG / NRK. Dette er Folldalstrommen, eid av Bendix Andersen og Jon Torchelsen i Namdalen, som ble tvangsinndratt av misjonæren Thoms von Westen i 1723. Han samlet informasjon om trommen og dens symboler og brukte kunnskapen sin i et forsøk på å utrydde alle trommer. Bare rundt 70 trommer i Europa overlevde.
Forskjellen mellom en medisintromme og et musikkinstrument er sannsynligvis et moderne skille.
Jeg tror at vi med tiden har delte medisintrommens funksjon i to:
et musikkinstrument
et verktøy for healere, medisinmenn og -kvinner, eller det man kan kalle sjamaner.
Dette skillet har holdt seg helt frem til vår tid, og de fleste som møter en tromme for første gang i dag, vil sannsynligvis bare se på den som et musikkinstrument.
Men når jeg ser for meg medisintrommen i sin opprinnelse, opplever jeg at den moderne oppfatningen av musikkinstrument kontra healing blir visket ut. Det jeg mener er at jeg ikke er sikker på om forskjellen mellom de to, i forbindelse med en åndelig opplevelse, eksisterte da den ble til.
La meg utdype. Da jeg var yngre, så jeg en dokumentarfilm som het The Spirit of the Rainforest der en botaniker og lingvist reiser inn i den peruanske regnskogen for å møte urfolksstammen Machiguenga. Under oppholdet filmer filmteamet at stammen synger til ånden i en giftig rot mens de rører den rundt i elvevannet. Det skulle gå mange år og kreves mer livserfaring før jeg forsto hva jeg så i dokumentaren som en ung, fascinert gutt i 1994.
Se scenen i dokumentaren nedenfor på 42,26
Det jeg skjønte om hvorfor de synger, er at de ønsker at planten frivillig skal gi slipp på giften sin og gi seg hen til stammens behov, nemlig å få fisk. Det å synge til plantens ånd er beslektet med vår evne til å fornemme en dytt eller et drag når vi går inn i skogen, jakter, fisker eller feller et tre. Sangen fungerer også som et offer. De ofrer noe behagelig, noe verdifullt til plantens ånd før de plukker den opp. Et offer kan også være tobakk, kjøtt, tørket frukt eller andre ting som har verdi for deg.
Men en annen ting som er enda viktigere, er at alt machiguengaene gjør, er knyttet til åndelighet. Det handler med andre ord ikke om å være forbundet med ånden, eller å være spirituell, som vi kanskje sier, ved visse anledninger, på retreater, i bønn eller mens vi trommer. Det handler om å være forbundet med ånden i alt du gjør. Hver eneste dag!
Melodiens gave
Dette fikk meg til å innse at da vi mennesker begynte å nynne våre første melodier, var det mest sannsynlig i forbindelse med daglige gjøremål. Jeg kan forestille meg at en av våre tidlige forfedre måtte gå langt for å finne mat, vann eller besøke familien. I løpet av den tranceinduserte rytmen av å gå og puste i takt med hjerteslagene, kunne det være naturlig at en vokallyd fulgte med. Det ville ha hjulpet ham til å slappe av og føle seg trygg, men også fått reisen til å føles som om den gikk raskere, noe som er en vanlig opplevelse når man er i en transelignende sinnstilstand. I dag er vitenskapen i ferd med å ta igjen denne eldgamle praksisen og gir en databasert forklaring på den dypere betydningen av sang og melodi. Det er også vitenskapelig bevist at sang og nynning kan senke kortisolnivået og påvirke angstnivået.
Følg med nå, for dette er en STOR effekt! Å synge i kor eller vokalgruppe, som vi kan si er en moderne betegnelse for "å synge med stammen", har til og med evnen til å synkronisere hjerterytmen til alle som deltar i sangen! Tenk over dette: En av de viktigste faktorene for å oppnå god kontakt med noen er å puste synkronisert med den andre. Pusten styres av hjerterytmen. Så hvis hjerterytmen synkroniseres, synkroniseres også pusten. Det betyr at når våre forfedre sang sammen under fødselen, på reise eller rundt leirbålet, hadde det en enorm sammenbindende effekt som gjorde at de følte seg mer knyttet til hverandre. Dette førte selvsagt til en sterkere stamme. Det er ikke rart at visse musikalske skalaer og melodier er som et geografisk fingeravtrykk av en stamme eller til og med en nasjon.
Å tilhøre en stamme er en grunnleggende del av vår erfaring. Å bli støttet og å kunne støtte andre har alltid ligget i oss. Det er en del av hvem vi er som flokkdyr. Adskillelsen fra andre, som skaper en følelse av ensomhet, er en del av vår
Når vi så utviklet ord, ble sangene et verktøy for å lære utenat. Det betyr at hvis du kunne sangen om buen, visste du hvordan du skulle lage en bue. Hvis du kunne jaktsangen, visste du hvordan du skulle jakte. Hvis du kunne sangen om været, visste du hva du skulle se etter for å se om det var regn på vei. Hvis du kunne sangen om hvordan du skulle kle på barnet ditt for å beskytte det mot kulden, ville barnet også lære å kle på seg selv ved å lære seg sangen. Denne metoden med å bruke sanger i undervisningen finnes fortsatt i barnehagen og skolen.
Poenget mitt er altså dette
I begynnelsen, da vi var helt ute og omgitt av naturen, var vi mye mer følsomme for å bli ledet av ånden. Slik sett var også vanene og ritualene som vokste frem hos oss, dypt forbundet med ånden. En melodi ville ikke blitt betegnet som musikk, og en medisintromme ble ikke nødvendigvis betegnet som et verktøy. De var begge en døråpner til en dypere visdom og veiledning som vi fant, og fortsatt finner, både nyttig og nødvendig den dag i dag.
Hvis du har lyst til å begynne din reise inn i healingtrommens dybde, er du velkommen til å vurdere de fantastiske og virkelig kraftfulle trommene vi lager. Trommene våre brukes av praktiserende sjamaner og andre som nyter godt av trommens helbredende krefter.
Comments